Cxense Display
Gå til hovedmeny

Fuglekassekamera

Sjekk opp vår demonstrasjonsside for fuglekassekameraer.


Bla i vår vinterkatalog

Kjøp gavekort!


Humlor

Alla Sveriges arter

Pris: 239
Publiser på FaceBook!
Tilgjengelighet: 1 på lager
Humlor er den første boken om alle Sveriges humler. Den beskriver hvordan humlene lever, hvor man finner dem og hvordan man kjenner dem igjen i naturen og hagen. Med enkle bestemmelsesnøkler og ingen tilsvarende norske bøker er boka velegnet også hos oss.
Humlor
Varenummer850201
Forlag/produsentBrutus Östlings Bokförlag Symposion
ForfatterGöran Holmström
Utgivelsesår2007
Antall sider160s
Fotos - illustrasjonerFargefotos
InnbindingInnbundet
ISBN9789171397768
SpråkSvensk

De som kjøpte Humlor kjøpte også
Norges sommerfugler
Pris: 390
Trollsländor i Sverige
Pris: 80
Gräshoppor i Sverige
Pris: 80
Svenska trollsländeguiden
Pris: 295
Norske amfibier og reptiler
Pris: 165
Bärfisar i Sverige
Pris: 80
Mångfotingar (tusenben) - Fältnyckeln
Pris: 149
Mångfotingar Myriapoda (tusenben)
Pris: 449
Sommerfuglhåv
Pris: 456
Dagfjärilar - Fältnyckeln
Pris: 149
Last ned register med NORSKE NAVN på artene

Produsent informasjon

"Jag kan säga på dagen när mitt intresse för humlor började. Jag satt i en av de bekväma utefåtöljerna på framsidan av sommarstugan, och det var när jag kastade en blick på den närmsta oxtungan som jag lade märke till humlorna. Tre humlor surrade från blomma till blomma och det slog mig att de var helt olika till färgen. Det var helt uppenbart att det rörde sig om tre olika arter. - Men vilka? Min nyfikenhet var väckt, men hur jag än bläddrade i böckerna kunde jag inte finna ett säkert svar."
Ur författarens förord

Humlor är den första boken om alla Sveriges humlor. Den beskriver hur humlorna lever, var man hittar dem och hur man känner igen dem ute i naturen - och i trädgården.
Enkla bestämningsnycklar, som huvudsakligen tar hänsyn till humlans färger, leder läsaren till rätt art. Humlor är inte bara en bok fylld av spännande fakta. Göran Holmström har skrivit en charmig och högst personlig kärleksförklaring till den svenska naturen, till vårt trädgårdspysslande och till våra fantastiska humlor. Under sin tioåriga jakt med kamrena har han lyckats med konststycket att fotografera samtliga arter i levande tillstånd - utan att först fånga in dem och sätta dem på nål. Unika fotografier, utförliga arbetsbeskrivningar men också tips och råd för den trädgårdsintresserade om hur man kan ordna sin trädgård för humlorna och vilka blommor man ska odla för att locka många humlor. Humlor är en oumbärlig bok både för naturälskaren och den trädgårdsintresserade!

Göran Holmström är journalist på Hemmets Veckotidning där han varje vecka skriver om djur och natur.

Anmeldelse fra Fauna 64(2–4) 2011 106–108

Av Roald Bengtson


Inspirerende svensk bok om humler

Humlor. Alla Sveriges arter. Så känner du igjen dem i naturen – och i trädgården.

Göran Holmström 2007. Brutus Östlings Bokförlag. 2. opplag, 2009. ISBN 978-91-7139-828-4. 159 sider i format 15 x 24 cm, innbundet og med smussomslag. Vekt 608 gram.

Holmström er journalist og hovedsakelig selvlært om humler. Spiren til denne personlige og inspirerende boken kan man godt si oppsto 24. juli 1997 da forfatteren fikk øye på tre humler ganske samtidig og som fortonte seg så forskjellige fra hverandre at det måtte dreie seg om tre arter. Imidlertid fantes ingen kilder han kunne oppsøke for på en enkel måte å avklare hvilke arter det dreide seg om. Han begynte dermed å opparbeide seg egne erfaringer og egen kunnskap – og nettopp dette utgjør mye av basisen i den på mange måter lærerike, trivelige og flotte boken Humlor.

Nesten halve boken vies mer generelt stoff om humler. Resten presenterer samtlige 40 arter av humler som gjennom tidene er dokumentert i Sverige. Av disse er 34 arter, 27 av sosiale humler og syv av gjøkhumler (snyltehumler), også påvist i Norge. Norge har ingen humler som ikke også finnes i Sverige.

Vi får presentert «humlens år» fra fjorårets dronning våkner opp etter vinterdvalen (gjerne i april–mai) og til den nye dronningen går «i hi» for vinteren (gjerne i juli–august). Av generelt stoff får man videre vite hvor i landskapet humlene trives, når på året og døgnet de er aktive, hvordan man studerer humler, om humler i hagen, om noen spennende humler man kan lete etter på ferie i utlandet, om situasjonen til humlene, om forskjellen på sosiale humler og gjøkhumler, i hvilken grad man kan bestemme humler i felten, om bygning (morfologi), ganske enkle bestemmelsesnøkler som trolig er mest myntet på felt- bruk, kilder der man finner mer informasjon (som bøker og nettsteder) og artsregister (et for svenske navn og et for vitenskapelige navn på humlene).

Bildene
Hver art presenteres over to sider ved hjelp av bilde(r) og tekst. Ofte er det kun ett bilde i selve artspresentasjonen, men i boken for øvrig kan det i tillegg være flere andre bilder av arten. Holmström har tatt bildene selv, og de holder gjennomgående bra kvalitet. Imidlertid vil jeg bemerke en del:

For det første burde det vært bilde av en (normalt utseende) dronning når det overveiende er med kun ett bilde av hver art, og ikke arbeidere eller hanner (og i hvert fall ikke melanistiske). Best hadde det trolig vært om Holmström ikke hadde satset kun på egne bilder. Det burde ha vært med bilde av dronning, arbeider og hann for hver art av sosiale humler – samt for hunn og hann av hver gjøkhumleart.

For det andre er det litt forvirrende gjennom hele boken at det som skal være ganske sitrongult på diverse humler ofte fortoner seg oransje, enten det har med selve fotografiene, digital behandling av dem eller trykken å gjøre. Se eksempelvis kragen (altså partiet fremst på mellomkroppen/brystet) hos markhumlene på side 98.

For det tredje er det mange humler som ikke kan bestem-mes sikkert med utgangspunkt i fotografier (avhengig av art/kaste/individ/avvik). Arbei-dere er ofte noe vanskeligere å bestemme enn dronninger, og hannene (ikke minst hos gjøk-humler) kan være svært utilnær-melige uten en velfungerende bestemmelsestabell. I mange til-feller må man se på eksempelvis genitalier (hos hanner) og broddslirebasis (hos hunner) i lupe. For flere av fotografiene i boken kan man ikke med sikkerhet avgjøre at de virkelig er av den arten de tilskrives. Jeg vet ikke i hvilken grad Holmström har sjekket disse individene på diverse måter før/etter at de ble fotografert. Eksempler der artstilhørigheten er uklar med utgangspunkt i selve foto-grafiene i presentasjonene er kilejordhumlen på side 82, taigahumlen på side 84, hannen av lundhumle på side 90, hannen av berghumle på side 102, hannen av jordgjøkhumle på side 144 og hannen av tregjøkhumle på side 150.

Artstekstene
Hver artstekst er ryddig delt i fire kapitler. Først et om utbredelse og biotopvalg i Sverige, samt om noen populære næringsplanter (altså som kilde til å samle nektar/pollen). Deretter er det et om utseende for hver av kastene (hvert kjønn for snyltehumler), et om forvekslingsrisiko og til slutt et kommentarkapittel (kan dreie seg om for eksempel en personlig opplevelse med arten, eller om at den er truet). Vitenskapelige navn skulle stått i kursiv, og det burde vært brukt ulike bokstavtyper/markeringer for henholdsvis kapitler og underkapitler i artstekstene (som altså eksempelvis «Utseende» og «Drottning» med forskjellige typer/fonter).

Bestemmelse
Holmström er en som i felten jevnt over nøyer seg med å studere humlene uten å avlive dem. Hvis man ikke avliver humler for å kunne studere dem under lupe, er det en rekke individer av diverse arter man aldri kan få sikkert henført til art. Uansett er det en fin innstilling Holmström har.

Hvis man nøyer seg med en del artsbestemmelser som bare er rundt 90 % sikre, er det svært mye man kan få utrettet uten å avlive humlene. Spesielt høyoppløselige fotografier av god kvalitet kan være til stor hjelp, og samtidig gjøre nytten som dokumentasjon. Av for eksempel slåttehumle må man ha svært gode fotografier (selv av dronningen) for å være rimelig sikker på at bildet viser den arten. Likevel blir det jevnt over uakseptabelt å avlive dronninger av en slik sjelden humleart for bestemmelse/dokumentasjon (det er de som bygger opp det nye samfunnet), så da får man heller lete etter arbeidere og hanner der man så den angivelige slåttehumle-dronningen. Disse er det mindre alvorlig å beskatte.

Bestemmelsestabellene i Humlor er stundom alt for «enfoldige». De tar for lite hensyn til variasjon innenfor artene, og vil da i en del tilfeller føre til at det som ser ut til å være en enkel og grei vei mot målet egentlig er et blindspor. Hanner av tregjøkhumle med gule hår på bakkroppen (kan nok også gjelde både jordgjøkhumle og markgjøkhumle) kan man for eksempel knapt få til å bli noe annet enn lynggjøkhumle ved hjelp av «nøkkelen» til Holmström.

Diverse innvendinger
Hanner av lundgjøkhumle er ikke særlig bra framstilt verken med henblikk på bildet eller teksten. Etter å ha sett nesten 30 hanner av arten i Hedmark i 2012 føler jeg meg ikke særlig hjemme i framstillingen. De minner ofte mest om mark-humle. Holmström skaper en slags tvil om hvorvidt krage-jordhumle er en separat art, og skriver at den kanskje er en form av lys jordhumle. Dette er feil. Arten har vært kjent som separat fra lys jordhumle siden 1954, og den er godt beskrevet av Løken. Imidlertid kan krage-jordhumle, kilejordhumle og lys jordhumle ofte være umulige å holde fra hverandre uten molekylære analyser.

Videre fokuserer han kanskje i overkant mye på blomster for de ulike humlearter i boken. Plantevalget kan gi en indikasjon på hvilken art man har foran seg. En «jordhumle» i blåklokke er ofte lundhumle, men sikker kan man selvfølgelig ikke være. På et sted til en bestemt dato ser man at ulike arter av humler fordeler seg i rimelig grad på ulike arter av planter (som at langtungede humler som åkerhumle og hagehumle gjerne foretrekker planter i erteblomstfamilien), men dette vil variere veldig fra sted til sted og i løpet av sesongen. Videre er det vanlig at også kortungede humler (og da ikke bare tyvhumle) søker næring på blomster med dype og trange kronrør (som ved å lage hull i kronrørene). Imidlertid vil man, særlig når humlebestanden er stor, kunne se en klar fordeling grunnet konkurranse.

I et par tilfeller lurer jeg på hva Holmström mener med at en humle er «rund». «Runde humler» må altså ikke fortone seg smale. Da kan jeg ikke være enig med ham i at dronninger av kløverhumle og tundrahumle er runde. Begge er virkelig ruvende, men har en lang bakkropp. Hvis noen humler er runde i mine øyne, i betydningen ‘lubne’, så måtte det eksempelvis være dronninger av mørk jordhumle. Imidlertid kan især humledronninger regulere lengden på bakkroppen i betydelig grad, så derfor bør man like godt unngå å fokusere for mye på om humler er «runde» eller «langstrakte».

Relativt sett blir det for øvrig feil å karakterisere gresshumle som en ganske stor humle, og tyvhumle som en middels stor. Begge arter kan være ganske store, men varierer en del i størrelse. Forresten er det flere gode grunner til at ikke kroppslengde, men snarere vingespenn/mellomkroppsbred-de, burde brukes som mål på størrelse hos henholdsvis dronninger, arbeidere og hanner av de respektive arter. For hver art kunne det vært oppgitt om tungens lengde er lang, middels eller kort. Forfatteren oppgir ikke dette for alle artene.

Noen sluttkommentarer
Siden jeg begynte med humler i 2010 har Humlor vært en følges-venn til stor glede og nytte, men jeg har allerede følt behov for supplerende kilder. Som for mange andre organisme-grupper, er det heller ikke for humler mulig å oppdrive én kilde der nesten all nyttig kunnskap er oppsummert med henblikk på biologi/økologi og bestemmelsesproblematikk ledsaget av illustrasjoner (foto-grafier/tegninger) og nøkler/tabeller på ulike nivåer. Det bør utarbeides en slik samleoversikt basert mest mulig spesifikt på norske forhold, for det er en kjensgjerning at en og samme art kan variere betydelig i farger og mønstre selv fra et land til naboland (variasjonene er faktisk ofte betydelige selv bare innenfor Norge). Holmström har nok her og der litt i overkant «skånske» perspektiver på humlene.

Boken gir en fin oversikt over viktige ting angående humler generelt, og for hver art spesielt. Det er et verk som gjenspeiler ekte interesse og lidenskap for humler, samt mye erfaring med og kunnskap om disse fascinerende skapningene.
Jeg anbefaler at du straks fører inn norske navn på humlene i den svenske boken, for det kan i hvert fall avhjelpe forvirringen en smule i og med at enghumle er «haghumla» på svensk, hagehumle er «trädgårdshumla», markhumle er «ängshumla», barskoghumle er «taigahumla» og det vi kaller «taigahumle» er «nordjordhumla».

Ingen har, så vidt jeg har sett, tidligere anmeldt denne flotte boken i noe norsk naturtidsskrift. Derfor tenkte jeg at det var på tide før den blir alt for gammel, og før jeg får jobbet mer med humler og blir urimelig streng i bedømmelsen…

Kast deg over humlene du også, og boken til Holmström er virkelig et inspirerende sted å begynne!
Takk til Atle Mjelde for utmerket gjennomgang av en tidligere versjon, samt til Tor Bollingmo, Kjell Magne Olsen, Christian Steel og Frode Ødegaard for flere verdifulle innspill!



De som søkte Humlor søkte også
Fungi Europaei Vol. 3a
Pris: 298
Fjellduken Thermo Extreme
Pris: 3600
Breheimen
Pris: 199
Gjøk pin
Pris: 10
Stållinjal
Pris: 200
Allværspenn
Pris: 169



Nof Travel

Klikk her for å gå til kartsøk!

Klikk her for å vise alle varer på tilbud!

10 mest solgte bøker
Norske fugler Himmelkalenderen 2018
Gyldendals store fugleguide (myk perm) Fugleglede
Storfugl - orrfugl - jerpe Fuglesang (kompakt)
Småviltguiden Skjæreboka
Nattens lydløse jegere Norges sommerfugler

Facebook

Følg Natur og Fritid på
facebook.com/naturogfritid

Twitter

www.twitter.com/naturogfritid


--